Home / Aktuelt / Sikring av rettferdig behandling av statsborgerskap

Sikring av rettferdig behandling av statsborgerskap

Stortinget må sikre forsvarlig behandling av spørsmål om statsborgerskap
Stortinget må sikre forsvarlig behandling av spørsmål om statsborgerskap

En rekke organisasjoner som KIA, Antirasisitisk senter, Kirkens Bymisjon og Refugee Welcome har i dag levert følgende brev til

 

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité

 

 

 

Vedr. tilbakekall av statsborgerskap

 

Organisasjonene ønsker å uttrykke vår bekymring for dagens rettssikkerhet for personer som fratas sitt statsborgerskap, og er glade for at stortingsflertallet nå støtter domstolsbehandling av disse sakene. Vi ønsker samtidig å framheve behovet for andre endringer i dagens tilnærming til dette krevende problemområdet.

 

 

Behovet for styrket rettssikkerhet

Vi ønsker innledningsvis å minne om de dramatiske konsekvensene av tilbakekall av statsborgerskap. Personer som kan ha levd i Norge i 15-20 år eller mer, mister hele det livet de har bygd opp her. Tilbakekallet kan også ramme deres barn og barnebarn. Slik kan hele familien rammes på gjennomgripende vis.

 

Spesielt på denne bakgrunn framstår dagens rettssikkerhetssituasjon som problematisk. En forvaltningsbehandling foregår i stor grad på myndighetenes premisser, med begrenset innsyn og begrensede muligheter for kontradiksjon for dem som omfattes av saken og deres advokat. Samtidig kan vedtakene i disse sakene være komplekse, og ofte mer preget av indisier enn håndfaste bevis. Indisiene kan eksempelvis omfatte forskjeller i uttalelser i intervjuer som er foretatt med 10-20 års mellomrom, eller hva slags artikler man har postet i sosiale medier.

 

Hvis man skal kunne snakke om reell rettssikkerhet i disse sakene, forutsetter det etter vårt syn at de som risikerer å miste statsborgerskapet, tilkjennes full mulighet til å svare på alle eventuelle bevis, påstander og indisier i åpen rett, med fri rettshjelp. Vi oppfatter dette som et grunnleggende krav til en rettssikker prosess.

 

Utlendingsnemnda har i media (NRK, 19.1.17) gitt inntrykk av at disse sakene gjerne behandles i nemndmøter med personlig frammøte. Dette er langt fra normalen. Ifølge UNEs egen statitikk har UNE de siste fire årene behandlet 158 saker om tilbakekall av statsborgerskap. Kun 13 av disse sakene ble behandlet i et nemndmøte; det vil si færre enn 1 av 10. Det er ingen tvil om at en domstolsbehandling vi skille seg tydelig fra dette, både ved at den det gjelder alltid vil ha adgang til å møte personlig, men også ved en mer reell gjennomføring av prinsipper om innsyn og kontradiksjon.

 

Behovet for en foreldelsesfrist og andre tiltak

Samtidig er det ingen tvil om at i en del av disse sakene har et eller flere familiemedlemmer oppgitt falsk informasjon, og at domstolene vil komme til dette resultatet. I disse sakene vil domstolene ut fra dagens regelverk stort sett lande på samme konklusjon som Utlendingsnemnda, med tilbakekall av statsborgerskap for hovedpersonen. Dette vil i sin tur bety at etterfølgende generasjoner ofte også vil miste statsborgerskapet. Dette vil eksempelvis omfatte personer som selv var barn da de kom til Norge, og som derved ikke bærer noe ansvar for at foreldrene oppga falsk informasjon, uten hensyn til at de kan ha tilbrakt det meste av livet i Norge.
Vi framhever at land det er naturlig å sammenligne oss med, ikke har adgang til å tilbakekalle statsborgerskap i det hele tatt, eller har strengere rammer for når det kan skje. Til sammenligning har Norge en praksis med at denne svært alvorlige reaksjonen rettes mot hele familien.

 

Vi ser derfor et behov for å endre noen av prinsippene som ligger til grunn i prosesser knyttet til tilbakekall av statsborgerskap:

 

  • Organisasjonene anser at det bør innføres en foreldelsesfrist. Per i dag er det kun ved de mest alvorlige kriminelle handlingene at det ikke foreligger en foreldelsesfrist. Prosesser med tilbakekall av statsborgerskap bør etter vårt syn ikke kunne settes i gang 15 eller 20 eller 30 år etter at en person kom til landet. Konsekvensene av et tap av statsborgerskapet vil ofte være mer alvorlige og dermed mer urimelige jo lenger en person har vært i landet. Mulighetene for en rettssikker behandling vil ofte også være dårligere så lenge etter, når noe av det som skal trekkes fram igjen, er saksdokumenter, intervjuer mv. som er svært mange år gamle.

 

  • Organisasjonene anser at uskyldige familiemedlemmer aldri bør rammes. At barn og barnebarn – også barn som er født i Norge – skal straffes for hva eksempelvis foreldre eventuelt har gjort i forbindelse med en asylsøknad mange år tidligere, er dypt problematisk. Hvis eksempelvis foreldre har oppgitt falsk informasjon, bør dette ikke medføre at det innledes en sak om tilbakekall også for barn.

 

  • Organisasjonene mener at det bør være rom for andre straffereaksjoner enn utvisning også for den personen som har oppgitt falsk informasjon, spesielt hvis dette ligger langt tilbake i tid. En mulighet er at man mister statsborgerskapet, og dermed visse rettigheter, men at man beholder oppholdstillatelsen. Dette kan eventuelt kombineres med en ren straffereaksjon, som en bot. Det bør her sees hen til at tilbakekall av statsborgerskap og påfølgende utvisning er en svært skarp reaksjon for en person som kan ha tilbrakt 15-20 år i landet eller mer. Det bør også ses hen til konsekvensene for andre familiemedlemmer av at etablerte familier splittes.

 

  • Organisasjonene anser at ingen må miste statsborgerskapet hvis dette i praksis betyr at de blir statsløse. Det må være en forutsetning at man vil være i stand til å erverve et annet lands statsborgerskap når man eventuelt mister det norske. Det er norske myndigheter som må ha ansvaret for å forvisse seg om dette.

 

Organisasjonene anser at ingen bør miste arbeidstillatelsen før det finnes en rettskraftig dom. Det er urimelig at mennesker skal risikere å miste hus og hjem allerede før saken er avsluttet

Check Also

Hva er KIA konvertittnettverk?

Presentasjon av, KIA Konvertittnettverk, KKN. Under KIA Konvertittkonferanse i Bergen 27.-28.april i DELK-kirken i Bergen …

Biskop Nordhaug: Ta imot nye i kirken!

KIA konvertittkonferanse i Bergen ble lørdag 29.april åpnet av biskop Halvor Nordhaug.  Åpningen fant sted …