Du må ikke tåle så inderlig vel…

Syriske flyktninger -fn-bilde
Av Maria Greenberg Bergheim

Norge er det landet i verden med mest frivillighet pr. innbygger. Vi har 13 millioner medlemskap til frivillige organisasjoner fordelt på ca.5 millioner nordmenn. Politikerne sier vi sparer landet for 10 milliarder i året i vårt frivillige samfunns engasjement.
Så hvorfor gjør vi dette? Jo, fordi frivilligheten har en egenverdi!
Frivillig arbeid er helsefremmende. Helsefremmende nettopp fordi det er viktig å føle seg inkludert. Ensomhet er en stor landsdekkende utfordring og det er en utfordring som går på tvers av både kultur og religion. Frivillige organisasjoner gir mennesker gjennom frivillig arbeid muligheten til å være betydningsfulle. Muligheten til å være en del av et «oss» og et «vi». Muligheten for å ta kontroll over egen ensomhet og ta ansvar for en oppgave i samspill med andre mennesker. Muligheten til å bli sett for den ressursen du har, selv om du akkurat nå mener at du ikke har noen.

KIA skaper møteplasser, det er vel det som er mest gjennomgående for vår landsdekkende organisasjon. Vi åpner dørene, vi senker nivået, vi etablerer arenaer for deltagelse. Har du tenkt på at akkurat du kan være det mennesket som vil bety en forskjell i andres liv? Har du tenkt på hva du vil bli husket som? Har du tenkt på hvor mye tid lite tid er for de som trenger en å snakke med? Har du tenkt at det fins virkeligheter annerledes enn din?

Dette er en virkelighet fra et asylintervju:
De tok henne hjemmefra og tok henne til politistasjonen, de sa hun skjulte pappa sine venner. De tok også søsteren min, fengslet henne i en uke og misbrukte henne som de ville. Hun lå sengeliggende i to år etterpå. Så døde hun. Politiet sa vi ikke kunne ta henne med til hovedstaden, til klinikken. Da ville bli arrestert igjen. Politiet voldtok henne. Også begynte de å trakassere meg. De ville at jeg skulle fortelle om hvem som kom til huset vårt, og hvem vi hjalp. De slo meg og brant meg med sigaretter. De trodde ikke på at vi ikke hjalp noen. De sa jeg ikke kunne komme meg løs fra dette. De voldtok meg, jeg sa det til mamma. Men jeg følte skam. Jeg dro til kirken for å sove der, en i kirken sa at jeg hadde et barn i magen min. Jeg dro til slektninger for å få barnet, og gav barnet til de. Jeg dro hjem igjen. Politiet sa at vi gav mat til folk på kvelden. Første gangen de voldtok meg sa de at jeg måtte svare på spørsmålene. De likte ikke det jeg svarte, de voldtok meg og slik var det hver gang. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble voldtatt. Jeg kan ikke telle. De sluttet å mishandle mor, jeg måtte slutte på skolen fordi de behandlet meg som et dyr, og de trakasserte meg hele dagen. Jeg måtte flykte sa mor. Da flyktet jeg til storbyen, der fikk jeg ingen jobb fordi jeg ikke hadde ID papirer. Jeg tok meg jobb i en bar og jobbet som prostituert på natten. Jeg ble hjulpet til å flykte av en kunde. Nå er jeg i Norge.

Asylsøker gi en oppdatert status i dag:
Jeg har store problemer, jeg mangler følelse i hele venstre side av kroppen. Jeg skjelver når jeg blir sulten og jeg turte ikke fortelle alt. Jeg skammer meg.

Status UDI: Asylsøknad avslått.

Grunnet traume, frykt og skam klarer ikke asylsøker å presisere og presentere saken sin og historien sin godt nok. Intervju spørsmålene forståes ikke riktig, og de forstår ikke viktigheten av disse papirene. Men det vi ser er at i en klagerunde klarer de å utdype noe mer fordi de har møtt et menneske som har hjulpet de.
Ikke en advokat, ikke en psykolog … men en frivillig.
Disse menneskene trenger å bli sett og hørt. Vi må legge til rette for et samspill, gi de muligheten til å være likeverdige mennesker. Tyrkerne snakker ikke om flyktninger de, men om gjester. Dette handler om vår egen selvrespekt og vår medvirkning til å tilrettelegge for gode samfunn allerede ved ankomst. Hvordan få våre gjester som kontinuerlig er påvirket av frykt, til å komme til det steg at de ønsker/klare rå snakke?

Du må ikke tåle så inderlig vel……
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
Og si; det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
Den urett som ikke rammer deg selv!
Arnulf Øverland