Forslag fra KIA på endringer av Integreringsmeldingen

Stortinget inne aapningen_2015

Til Stortinget

Merknader til Integreringsmeldingen St melding 30-2016

fra KIA, Kristent Interkulturelt arbeid

Molde/Oslo/Stavanger 24.05.16                    

Hva vi er mest fornøyd med

Vi i KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid, er enig i mye av det som står i meldingen og vi tror mange av tiltakene vil fremme integreringen.

Viktig er forslagene som vil kunne bidra til styrking av kvalifisering av nyankomne.  En styrking av introduksjonsprogrammet, et ekstra år som forberedelse til videregående og videre kvalifisering er viktige grep. Andre tiltak som meldingen peker på, med positiv effekt for integreringen, er for eksempel:

– frivillighetskoordinator ved mottak

-mer av arbeidsmarkedstiltakene i NAV inn i programmet

– styrke kvalifiseringen for kvinner og unge

– godkjenning av personer med lærer- og helseutdanning fra hjemlandet

– Samfunnskunnskap, nettbasert norskopplæring, kompetansekartlegging og yrkesveiledning i mottak.

Våre endringsforslag

I vårt notat videre vektlegger vi hvor vi mener Stortinget bør komme med endringer.

Vi setter stor pris på at frivilligheten løftes frem som stor bidragsyter på integreringsfeltet og ser frem til at frivillighetskoordinatorer blir ansatt i mottakene der vi driver aktiviteter. Dette vil øke kvaliteten på aktivitetene og en koordinering utfra mottakets faktiske behov vil kunne øke livskvaliteten for beboerne på mottaket.

Vi er fornøyd med at det anerkjennes at deltagere i introduksjonsordningen kan, og bør, delta på norskopplæring mens de er i svangerskapspermisjon. Dette er etter vår erfaring også noe kvinnene svært gjerne ønsker selv. Samtidig anerkjenner dette vårt mangeårige arbeid med integreringsbarnehage der det gis mulighet for barnehageplass helt ned til 3 måneder i samarbeid med norskkurs for mor. Vi håper så klart at eksisterende tilbud vil bli engasjert i det videre arbeidet til regjeringen, og at det ikke kun vil bli snakk om nettbasert undervisning. Med nettbasert undervisning vil kvinnene miste det sosiale nettverket samtidig som muligheten for tidlig innsats gjennom samtaler om barneoppdragelse i Norge med andre i samme situasjon blir borte. Vi ber om at det gjøres endringer i introduksjonsloven hva gjelder retten til svangerskapspermisjon med forskyvet frist for norskopplæring. Dette rapporteres til stadighet fra NAV kontorene vi er i kontakt med, og vi ser med bekymring på hvordan dette kjønnsdiskriminerer kvinnene i dette programmet, og under denne loven. Kvinnene har under introduksjonsloven slik den foreligger i dag ikke like rettigheter og forutsetninger som menn til å gjennomføre sin norskopplæring i Norge.

Enslige mindreårige asylsøkere er en svært sårbar gruppe .  Det er godt at det legges til rette for at denne gruppen skal proriters i alle ledd i asylkjeden samtidig som det skal gjøres en betydelig større innsats i å rekruttere fosterforeldre til barna og ungdommene.

KS og KIA er bekymret for konsekvensene av at ikke regjeringen følger opp enslige mindreårige i større grad.  Det er viktig å si nei til forslag fra regjeringen om midlertidig opphold til barn som har flyktet alene til Norge, dette vil skape uro og svekke integrering og skape psykisk ekstra belastning for barna.

Vi som organisasjon er skeptisk til ministerens lansering av noen få Integreringsmottak slik det er presentert så langt. Vi er derimot positive til tiltaket om det kan gjøres til egne spor på opprinnelig mottak. Vi ser på dette utspillet som et ønske om fremme en raskere norsk opplæring og raskere overgang til arbeid, men dette må igjen forutsette at deltagelse er frivillig og at det tas hensyn til familiesituasjon og helsetilstand. God språkopplæring og arbeidsrettede tiltak må ikke bli tiltak bare for noen få utvalgte asylsøkere. Regjeringen må også se dette i sammenheng med den store gruppen med innvandrere som kommer med høy kompetanse fra hjemlandet, men som står månedsvis i kø hos NOKUT for å få godkjent sin utdannelse i Norge, mens vi som nasjon har behov for akkurat den typen arbeidskraft.

Det er viktig å få saksbehandlingstiden ned og at flere får midlertidig arbeidstillatelse, slik at perioden på mottak ikke hemmer integreringen.

Regjeringen sier at integreringstiltak må starte så tidlig som mulig, men i praksis er det veldig lite av det de foreslår som handler om de som lever i mottak, her må det etterlyses nye tiltak i kommunene.

Integreringsmeldingen varsler ikke en økt refusjon av barnevernstiltak fra dagens 80 prosent. Selv om ekstratilskuddet på 100.000 videreføres i 2017, vil dette ikke kompensere fullt ut for utgiftene til barnevern. Vi er bekymret for at de barna med mest behov for rask bosetting og integrering i kommunene risikerer å bli lengeventende i mottak. Regjeringen sier de vil arbeide videre med en stykkprisordning for denne gruppen, og legge fram vurderingen i statsbudsjettet 2017.  Vi mener tilskuddet til kommunene her må økes til 90% fordi vi tror det vil føre til flere kommuner raskere vil ta imot enslige mindreårige asylsøkere.

Mange flyktninger er rammet av dårlig helse på grunn av krig og adskillelse og det bør føre til at et lages ulike og tilpassede integreringsløp for ulike grupper. Blant disse gruppene er enslige mindreårige, foreldreløse, traumatiserte og funksjonshemmede.  Disse forholdene savner vi at meldingen går inn på og det er viktig at Stortinget presiseres dette som en ledetråd for integreringsarbeidet.

Der konsekvensene av lang adskillelse fra familien gir dårligere integrasjon, svarer meldingen med å skjerpe kravene til familiegjenforening.  Her er det behov for endinger som sikrer famlegjenforening slik ordningen var tidligere for å fremme raskere integrasjon og ivaretakelse av familiemedlemmenes totale helse. En forlenget ventetid på familiegjenforening vil svekke integreringsarbeidet og skape uro og bekymring, det er godt fungerende familier som er det beste grunnlaget for godt integreringsarbeid.

Meldingens beskrivelse av integreringsmottak, med økonomiske incentiver og bonusordninger knyttet til kvalifisering, kan danne grunnlaget for en kultur der mennesker premieres og integreres for hva de presterer – og ikke først og fremst integreres ut fra sitt egenverd i kraft av å være medmennesker som har et beskyttelsesbehov.  Det er viktig at dette balanseres ut.

Det er viktig at asylsøkere skal få jobbe og lære norsk mens de er på mottak, meldingen går ikke langt nok i å fremme dette, selv om dette alltid er en god og framtidsrettet investering.

Her og når det gjelder norsk opplæring for flyktninger med godkjent opphold må det komme flere handlingstiltak som støtte til næringslivet som åpner for arbeidspraksis og tilpassa norskundervisning slik at dette kan fungere i kombinasjon med jobbing/arbeidstrening. Viktig med ordning med barnehage og noe barnepass for de minste for at foreldre kan være mer på arbeidsrettet opplæring. Ikke bare private virksomheter, men også det offentlige må ta et stort ansvar her som ved sykehjem, renhold, bibliotek, barnehager, skoler og tekniske avdelinger.

Et alternativt opplegg til kultur og samfunnsinnførings kurset på 50 t for asylsøkere er å la de rotere på ulike institusjoner og i ulike organisasjoner  i samfunnet slik at de får nærhet til verdier og opplegg her.  Institusjonene og organisasjonene bør få støtte til å gi en slik innføring.  Det er godt mulig et slikt opplegg vil gi bedre læring og innleving i hva det norske samfunnet vektlegginger, hvordan det er organisert og hvordan det fungerer i praksis, enn teoretiske kurs gir for mange med svak skolebakgrunn.

 

Noen flere endringsforslag knyttet til noen punkt i melding

Norskopplæring i mottak for voksne asylsøkere og Norsktrening og bruk av digitale læringsressurser

KIA har i en årrekke drevet norskopplæring på kontrakt med Utdanningsetaten, Oslo kommune. Dette arbeidet har gitt oss erfaringer som vil være nødvendig for meldingen å ta hensyn til. Den gruppen som KIA har som elever en svært marginalisert gruppe med innvandrerkvinner, mange med store omsorgsoppgaver som skal løses i et nytt land og et nytt system. Samtidig er de nyankomne, og mange har med seg traumer fra hjemland eller fra flukten. Noen har også et eller flere av barna sine i hjemlandet. Dette gir ikke gode forutsetninger for læring, mange sliter med konsentrasjonsvansker og vi mener at både helse, tidligere utdanning og psykosomatiske utfordringer er noe av det meldingen må ta høyde for. Integreringsmeldingen må ikke fortsette å marginalisere denne gruppen med kvinner, men akseptere deres behov for trygghet og annerkjennelse som grunnsteiner for å kunne dra nytte av den opplæring som gis. Her kan frivillige organisasjoner som KIA fortsette å bidra om det legges til rette for en langvarig avtale direkte med Imdi som leverandør til voksenopplæring og ikke underlagt UDE.

KIA mener at det er mennesker som best integrer mennesker, så å legge mye krefter i digitale læringsressurser mener vi utelukker den gruppen med, ofte kvinner, som ankommer Norge som analfabeter.

2.3.6 Midlertidig arbeidstillatelse

Større smidighet er nødvendig på dette området for at flyktninger raskere skal komme ut i arbeid.

2.3.7 Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner

KIA er positiv til prøveordning med frivillighetskoordinator i mottak. Dette skal bidra til mer aktivitet og tidligere deltakelse i samfunnet.  Vi mener at det er viktig at disse er uavhengig av driftene av mottakene og at de har nærhet til lokalsamfunnet.

8.5 Hverdagsintegrering og frivillighet

Frivillige organisasjoners integrerings- og Trossamfunn og inkluderingsarbeid

I land der religion ofte tones ned i mange sammenhenger, er det grunn til å peke på at mange flyktninger er religiøse og å møte de med respekt og dialog på dette området er en viktig for at de skal bli ivaretatt og integrert.  Ekstremisme motarbeides derfor ikke med skepsis mot religion, men med å fremme mest mulig åpenhet, kunnskap og dialog rund kultur og religion.

Samarbeid mellom frivilligheten og offentlig sektor

Frivillige organisasjoner kan ofte gjøre jobben rimeligere og mer effektive enn det offentlige kan gjøre.  Ofte legger vi også en ekstra innsats inn i arbeidet som gjør at effekten blir god for brukerne.  Dette skjer på grunn av vi i det frivillige brenner for saken og ønsker å se at mennesker vokser til å være et trygt menneske som kan klare å ta vare på seg selv, motivert til å lære språk og kultur. Det beste betaling som vi frivillige kan få er å se at dens innsats har bidratt til at mennesker som vi har vært i kontakt med, etter en tid kan kommunisere godt, og at de ønsker å jobbe og bidra i samfunnet.

Det er ofte gjennom deltaking i frivillig organisasjonsarbeid flyktninger lærer seg demokrati, organisasjonskunnskap, ledelse og hva som ligger i den norske dugnadstradisjonen.  Derfor er det viktig å fremme dette og belønne organisasjonene for den rolle de spiller.

 

Hilsen

KIA, Kristen Interkulturelt Arbeid,

 

Erik Lølandsmo                                                         Reidar Andestad

Generalsekretær                                                         Avdelingsleder

 

www.kianorge.no