FRIHET, EN MENNSKERETT!

Flyktningebarn

Mye kan sies om saken vedrørende utsendelsen av lengeværende barn, og noe har også blitt belyst på hjemmesiden tidligere. Men jeg vil løfte frem et viktig aspekt her i kjølevannet av utsendelsen av lengeværende barn.
Før utsendelse plasseres utlendingen på Trandum transittmottak. Dette er et lukket mottak som på alle måter innfrir som frihetsberøvelse for de som oppholder seg der….sikkert av gode sikkerhetsmessige hensyn. MEN så var det menneskelige hensyn igjen da. Det har kommet frem at 250 barn har sittet internert på Trandum i løpet av 2014. Det er langt over det dobbelte av tidligere år. Hvorfor er ikke dette løftet bedre opp i media og i politikken? Noen må ta ansvar.

Hvis vi ser til land som Storbritannia så har de en helt tydelig maksgrense på 72 timer for barnefamilier på lukket mottak før uttransportering. Dette bør da i det minste innføres i Norge. Frihet er en grunnleggende menneskerettighet og Norge har tidligere fått kritikk fra FN menneskerettighets org for fengsling av barn. Barnekonvensjonens artikkel 37 sier at fengsling av barn kun skal benyttes som siste utvei og i kortest mulig tidsrom.

Grunnlaget for frihetsberøvelse av en forelder gir ikke rett til å frihets berøve barnet!

På Trandum har politiet myndighet til bruk av makt. Det er uniformerte vakter og området er omringet av høye gjerder med piggtråd. Så la oss kalle en spade for en spade. Trandum er et fengsel og de som plasseres der, inkludert barn, er fengslet….selv om det ikke er de som soner en straff.

KIA med sitt fokus på innvandrerfeltet med hovedretningslinjer i blant annet ordene likeverd og omsorg har lang erfaring med å se menneskene bak vedtakene.
Mennesker som i mye større grad har sett eller vært en del av et sprik i en maktbalanse som vi i Norge ikke kan kunne forestilt oss.
Så la oss tillate oss selv å se for oss, eller enda bedre tillate oss å selv å kjenne på hvordan det kan føles for et barn som lenge har levd på vent her i Norge og som ikke har gjort noe galt forstå hvorfor de er satt i fengsel.
La oss ikke undervurdere barn. Barna vet som oftest at noe er galt med sine foreldre før de selv vet det, så tiden på Trandum kan være avgjørende for familien sin utvikling ved retur til hjemlandet.

Ikke bare sender vi de tilbake til uverdige forhold, men vi merker de….for livet. De ba om hjelp!

NOAS leverte inn 224 omgjøringsbegjæringer i bare 2014 og dette har ført til at 121 barn fikk opphold. For i hastverket med å nå regjeringens måloppnåelse med uttransportering av 7100 mennesker ble flere afghanske familier hentet fredag med uttransporteringsdag på lørdag.
De familier som er sendt tilbake til Afghanistan er sendt dit selv om de humanitære forholdene der ikke er bra. Selv i Kabul er det en kamp å få tak i rent vann nå!

Så tilbake i sakens kjerne om at Politiets utlendingsenhet ikke skal ha fått videreformidlet politiske føringer fra Justisdepartementet om at hensyn til barnas beste- særlig asylbarn som har vært lenge i landet- skal tillegges større vekt når oppholds søknaden vurderes. Her er det gitt mer eller mindre blaffen i den samarbeidsavtalen som skulle sikre at flere av de lengeværende barna skulle få bli i landet. Det er utrolig viktig ved utredelsen av dagens sak at barna som er sendt ut høsten 2014 får informasjon om at de kan omfattes av den nye ordningen. Vi må åpne opp for at de utsendte kan søke ny vurdering av sin sak i Norge fra sitt hjemland, dette er den eneste rettferdige måten å gjennomføre en avgjørende endring i en manglende politisk praksisendring.

Denne saken er skrevet av Maria Greenberg Bergheim, fungerende generalsekretær i KIA