Kvinner på flukt, hvorfor får de ikke opphold?

Kvinner på flukt, hvorfor får de ikke opphold?Kvinner på flukt Panelsamtale Esperance og Sossa

Innspill på bakgrunn av konferansen

«Kvinner på flukt, asylpolitikk og menneskerettigheter»

Universitetet i Stavanger den 23.01.

 «Min skam er for stor til å settes ord på..»                                                     Arr. RIA, rettferdighet i asylpolitikken, Amnesty Norge og KIA ,Kristent Interkulturelt Arbeid Rogaland                                                                

 

Vi kan ikke lenger bare sitte å kjenne på avmakten over at kvinner som har vært og står i fare for å bli utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse ikke får opphold. Det må skje en endring av praksis!

 Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom dokumentet «Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse» (02.07.2012) gitt mange viktige føringer for hvordan man skal behandle asylsaker vedrørende kvinner på flukt. Intensjonene kan synes gode, men vi stiller spørsmål ved om dagens ordning er slik at sakene blir så godt opplyst som mulig før vedtak fattes.(Forvaltningsloven § 17).

Få kvinnelige asylsøkere er i stand til å dokumentere at de har vært offer for seksuelle overgrep av en slik karakter at det når opp til terskelen for forfølgelse (Utlendingsloven § 28a), eller at de høyst sannsynlig kan risikere umenneskelig behandling ved en eventuell retur. Den dokumentasjonen som finnes, er eventuelle fysiske skader. For svært mange kvinner vil det skambelagte ved seksuelle overgrep føre til at fakta ikke kommer på bordet i politiets og UDIs/ UNEs utspørringer.

I samfunn med en mer kollektivistisk kultur kan en bli definert som medskyldig ved å høre til i samme familie som den politisk aktive eller annerledes tenkende/troende. Mange kvinner opplever gjentatte voldtekter i forbindelse med avhør og fengsling, dette kan skje på grunn av eget politisk engasjement men også på grunn av familiemedlemmers/ektefelles engasjement.

 

Dokumentet «Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse» (UDI 02.07.2012) slår fast at «personer som har opplevd seksuelle eller andre voldelige overgrep kan ha traumer, og at dette kan påvirke hvordan personen oppfører seg og besvarer spørsmålene under intervjuet. Noen kan også ha en frykt for myndighetspersoner eller for represalier, f. eks. fra familien.» Til tross for denne erkjennelsen sies det også: «Det må derfor kunne kreves at en asylsøker gir tilstrekkelig med opplysninger for å underbygge sitt asylgrunnlag.». I og med at traumatiserte personer ofte ikke makter å få lagt fram sin sak i et asylintervju, står en i fare for å begå menneskerettighetsbrudd. Forvaltningen har plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes.

 

Kompetansen og tilretteleggingen ved asylintervju må bli bedre!

Kvinner utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse i form av voldtekt er ofte traumatiserte. De må få faglig og menneskelig støtte i form av en bisitter i alle intervju, slik at de makter å fortelle sin historie. Norske myndigheter må sørge for at disse kvinnene får mulighet til å belegge sitt asylgrunnlag. Lovens åpning for å gi supplerende informasjon når helsetilstanden tillater det må bli respektert og få konsekvenser. Hvis disse kvinnene, som ofte har vært utsatt for overgrep av offentlige tjenestemenn, sendes tilbake uten at historiene deres er blitt hørt risikerer norske myndigheter å gjøre seg skyldig i menneskerettighetsbrudd.     

                              Turid Kvinner på flukt Sven MollekleivEkeland

                  regionleder KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid

                           For flere bilder se:  www.facebook.com/KiaRogaland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*