Moralsk panikk rundt barneekteskap

MORALSK PANIKK

Av Maria Greenberg Bergheim, seksjonsleder KIA

Nyhetsbilde og debatter i aviser og på nett er overopphetet rundt temaet om barneekteskap. I skyggen av dette har det dukket opp en slags moralsk panikk der alle må ut å mene noe for å vise Norge sin ensidige løsning på problemet og/eller vise naboen sin sitt rette moralske kompass. I lyset av dette vil det være et stort behov for noen nyanser i denne debatten, og dette vil vi i KIA bidra med.

Så hva er det som egentlig skjer? I Europa regjerer menneskerettighetskonvensjonen helligere enn Bibelen, og mens barneekteskap er noe som forekommer utenfor Europa, setter flyktningestrømmen oss i en situasjon der det ikke bare skjer «der ute» men også «her hjemme». Opphavet til tolkningen av, og den religiøse tradisjonen rundt barneekteskap kommer fra profeten Muhammed som var gift med et barn, ifølge Sahih Hadith-bøkene. Men barneekteskap har også flere årsaker, og de varierer mellom ulike land og regioner. De underliggende sosiale årsakene er ofte knyttet opp til fattigdom, ulikt syn på og behandling av jenter og gutter, manglende utdanning og inntekt, sosiale og kulturelle normer og manglende beskyttelse av jenters rettigheter.

”Vi må forstå kulturen, religionen, opphavet og fenomenet for å rettmessig kunne bekjempe det. Og vi trenger ikke å påtvinge en skam der skammen ikke er tilstede”

Vi må kunne forstå et fenomen for å bekjempe det, og vi må gjøre dette uten å fordømme de unge jentene. Vi bør ikke som samfunn eller enkeltindivider i debatt påtvinge en skam der skammen ikke er tilstede, selv om vi samtidig må se at barneekteskap er det samme som tvangsekteskap i de aller fleste tilfeller. Disse barna er ikke mer modne enn våre egne barn på denne alderen, dette er aldersadekvate barn som har fulgt en relativ normal kognitiv utvikling. Vår utfordring ligger i hvordan ta imot et barn som kan ha gått inn i en kognitiv svikt, med en samtidig forvrengt men fortsatt reell trygghetsrelasjon med sin ektemann…

Vi må ikke være naive og tro at økt innvandring ikke vil føre til kulturkollisjoner. Det vil det, men da er det også opp til organisasjoner som KIA å erklære unntakstilstand slik at vi ut fra kompetanse kan se på kompleksiteten på temaet. Vi vet at et barn ikke er modent psykisk eller fysisk til å velge livspartneren sin i en så ung alder. Og det er en grunn til at den seksuelle lavalder i Norge er på 16 år, det er norsk lov, den må alle følge, men det er også viktig at vi er åpne for løsninger som er til det beste for begge parter. Hvis jentas liv faller i småbiter hvis hun skilles fra mannen, må vi som fagpersoner oppfordre myndighetene til å ta seg tiden til å se på det… Vi skal ikke godta dette, men vi må prøve å forstå at vi deler denne planeten med flere mennesker, og i deler av denne verden er dette en skikk. Det har vært sånn i 1000 år. Og de som følger den skikken er ikke forkastelige, de er ikke moralsk primitive. De skal møtes med god vilje, og så må vi finne ordninger som gjør at de kommer inn under norsk lov.

Vi må klare å manøvrere oss frem uten å fordømme, uten å rolle besette, gjennom å øke kunnskapen om barns rettigheter, som at de har rett til skolegang og rett til å bli hørt i saker som angår dem her i Norge. Og da kan ikke myndighetene og naboen med den moralske panikken ha bestemt deres beste før den tid. Vi lever i et demokrati selv om vi arbeider for å forhindre barneekteskap. Vi må som mennesker øve oss på å skille god, varm omtanke fra fremmedfiendtlige og islamofobe ytringer i media. Også får vi minne oss selv på at i et sekularisert samfunn bør allikevel avstand mellom liv og lære, praksis og kristen

nestekjærlighet være så liten som mulig i de tider hvor vårt moralske kompass settes på prøve og ikke la oss ble revet med i den moralske panikken…

Maria Bergheim i KIA
Maria Bergheim i KIA