Omsorg for hele mennesket

omsorg -hender
Av Maria Greenberg Bergheim, fungerende generalsekretær KIA

I går var jeg heldig. Jeg fikk bety noe for noen.
I en av sidetrappene mellom to etasjer satt en ung gravid pakistansk kvinne å gråt på KIA-bygget i Oslo i går. Jeg ble varslet fra en kollega og gikk til henne. Jeg satt meg ned i trappen og satt der litt. Stille. Kjente litt på hennes tristhet. Etter å ha sittet der en stund i stillhet spurte jeg om å få kjenne på magen hennes (med visshet om at dette er en veldig norsk ting å gjøre). Hun nikket, og jeg strakte ut begge hendene mine mot magen hennes. Den var myk og fin.
Fin, sa jeg.

Også satt vi der igjen…stille, men nærmere hverandre nå. Så begynte hun å fortelle….
Omsorg for hele mennesket innebærer at du ivaretar hele mennesket ut ifra de fire dimensjoner som mennesket består av; den fysiske, psykiske, sosiale og den åndelige/ kulturelle dimensjonen. Det er alltid lett å ha fokus på å møte de fysiske behovene, de synlige behovene. Men psykiske, sosiale, kulturelle/ åndelige behov er ikke like lett å være oppmerksom på, og kan lett glemmes i en travel hverdag for oss alle.
Jeg har undret meg siden i går på hvordan vi mennesker møter hverandre i det daglige. I stresset, i hverdagen. Kommunikasjon tolkes jo ut fra kontekst, og kontekst er omfattende. Konteksten som er det rundt kommunikasjonen, det som opptrer sammen med det verbale og non verbale. Rett og slett omgivelsene. Mange utsagn vil være uforståelige om en ikke kjenner konteksten og dette stiller noen krav til kommunikasjon mellom mennesker generelt, men det stiller store krav til oss som jobber med mennesker fra andre land spesielt. Se på eksempelet «kan du hente vann?». Ikke så stor oppgave det, bare å gå til springen å tappe tenker en vestlig borger. Mens kvinnen fra landsbygda i Uganda vil tenke annerledes på dette. Altså når jeg ytrer noe, har jeg også en forventning til at den jeg ytrer til forstår det jeg sier og tolker konteksten riktig.

Men etter mange år i arbeid i KIA leser du noen koder andre ikke gjør. Du ser løsninger og svar, ikke fremmede og frykt. Du endrer dine forventninger til din egen kommunikasjon og du bruker tid på å observere den du snakker med mens du snakker for å kunne evaluere og legge om kommunikasjonen underveis. Du endrer deg fra å være bråkjekk vestlig borger, til å bli ydmyk borger i et lite land i en stor verden. Alt handler om å ha et kultursensitivt perspektiv på livet, på hverdagen, på samfunnet, på mennesker du møter. Dette er KIA.

Jeg takker hver dag for det arbeidet jeg får være med på i KIA. Jeg verdsetter høyt å få bety noe for noen så ofte som jeg kan, og så ofte som jeg får lov. Det er ingen betingelser på en slik kontakt, det er heller ingen fasit.
Men i går, da fikk jeg bety noe. Jeg fikk bety noe for noen, jeg var heldig.