Oppsummering av Integreringsmeldingen

 

Onsdag 11.mai presenterte statsråd Sylvi Listhaug Stortingsmeldingen om inkludering.

Her finner du KIA første kommentarer til meldingen.

Multicultural

Sammendrag og oppsummering av integreringsmeldingen

Det er mange områder i samfunnet som har betydning for integreringsprosesser og for innvandreres liv i Norge. Denne meldingen fokuserer primært på perioden etter at tillatelse om opphold  i Norge er gitt, og på politikk og tiltak som hovedsakelig gjelder for innvandrere med fluktbakgrunn sine første år i landet.

Kapittel 2 Perioden i mottak

Motivasjonen for å komme i gang med det nye livet er ofte stor den første tiden i et nytt land.  Lange mottaksopphold uten målrettede aktiviteter fører til passivitet og gjør det vanskeligere å komme i arbeid og forsørge seg selv. Aktiviteter som norsktrening, informasjon om det norske samfunnet og kvalifisering skal starte allerede i mottak. Regjeringen legger vekt på frivillige organisasjoners rolle i dette arbeidet. For å prøve ut ulike løsninger for aktivitet i mottak vil regjeringen etablere ntegreringsmottak, de første skal starte opp i løpet av 2016.

Kapittel 3 Bosetting i kommunene

Kommunene har de siste par årene gjort en historisk god innsats med bosetting. Det skal fremdeles være opp til kommunene om og hvor mange de vil bosette. En økning i antall personer som skal bosettes i år og neste år, stiller krav til kapasitet i det kommunale tjenesteapparatet. Samtidig kan en mer effektiv og fleksibel integreringspolitikk, med rask overgang til arbeid for nye innbyggere, gi kommunene både nødvendig arbeidskraft og skatteinntekter. Regjeringen har et godt samarbeid med kommunesektoren. Det er inngått en ny samarbeidsavtale med KS.

Kapittel 4 Enslige mindreårige

I 2015 var det en stor økning i antallet enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge. Regjeringen prioriterer saker knyttet til enslige mindreårige, både når det gjelder søknad om beskyttelse og for bosetting. Det er en investering i framtiden at de unge får utdanning og trygghet og blir en del av et lokalmiljø. Slik vil de også få mulighet til å komme i jobb og bli selvforsørget i fremtiden.

Kapittel 5 Kvalifisering, utdanning og arbeid

Innvandrere må ofte starte forfra med utdanning og karriere i sitt nye land. Kartlegging av kompetanse, språkopplæring og kvalifisering for arbeid er for mange nødvendig for å komme inn i jobb. Alle må lære norsk. Etablerte ordninger som introduksjonsprogrammet og arbeidsmarkedstiltak skal brukes, men bli mer effektive. Innvandreres medbrakte utdanning eller kompetanse skal brukes i det norske arbeidsmarkedet. Regjeringen vil forenkle dagens ordninger og gi raskere godkjenning av medbrakt kompetanse.

Det offentlige må spille på lag med næringslivet og frivilligheten for å kunne lykkes i integreringsarbeidet, og for å skape nye arbeidsplasser.

Kapittel 6 Hverdagsintegrering og frivillighet

Det er i dagliglivet, i nabolaget, på skolen, i butikken, i barnehagen og i lokalmiljøene at folk møtes. For å lykkes i integreringspolitikken kreves innsats fra alle parter: myndigheter, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidslivet og næringsliv. Ikke minst krever det en særlig innsats av de som er

nyankomne i lokalsamfunnet og som må lære nye skikker, et nytt språk og et nytt samfunn. Frivilligheten, idretten, kulturlivet og trossamfunnene kan spille en særlig viktig rolle i å skape kontakt mellom lokalsamfunn og personer som nylig har kommet til Norge.

Kapittel 7 Offentlige tjenester som gir like muligheter

Innvandrere som kommer til Norge vil relativt raskt møte offentlige tjenester som for eksempel barnehage, skole og helsetjenester. Tjenestetilbudet som gis vil påvirke mulighetene til hver

enkelt, og dermed også forutsetninger for å delta i samfunnet. Offentlige tjenester skal gi like muligheter til alle.

Sektoransvarsprinsippet tilsier at den enkelte myndighet har ansvar for tjenestetilbudet til alle innenfor sine områder. Dette innebærer at alle sektorer har ansvar for å bidra til integreringspolitikkens overordnede mål, om at innvandrere og barna deres skal bidra til og delta i fellesskapet.

Kapittel 8 Deltakelse i fellesskapet

Regjeringen vil at alle som bor i Norge skal oppleve at de blir akseptert for den de er og føle seg hjemme, trygge og rettferdig behandlet. Demokratiet og norsk lov setter rammer for alle som bor i Norge.

Å skape trygge individer og samfunn, og å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, handler om å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, bekjempe fattigdom og å jobbe for at alle, uavhengig av bakgrunn, skal oppleve tilhørighet og beskyttelse mot diskriminering.

Kapittel 9 Statsborgerskap

Et statsborgerskap kan defineres som et rettslig bånd mellom stat og borger. Norske statsborgere har ubetinget rett til opphold i Norge, rett til norsk pass, vern mot utvisning, rett til å stemme ved stortingsvalg og verneplikt. Regjeringen mener at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at vilkårene skal bidra til at nye norske borgere deltar i det norske samfunnet. Derfor foreslås det skjerpede krav for å få norsk statsborgerskap.

Regjeringen vil

  1. starte opp integreringsmottak
  2. lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak
  3. benytte økonomiske incentiver og/eller bonusordninger

for beboere i mottak knyttet til kvalifisering

  1. innføre opplæring i 50 timer kultur- og samfunnskunnskap

for asylsøkere i mottak

  1. gjennomføre en prøveordning med frivillighetskoordinatorer
  2. forebygge vold gjennom tilskudd til dialogrupper i mottak
  3. fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet

innføre som vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast.

  1. legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak
  2. organisere lærerpoolen så lenge det er et behov, basert på erfaringene med tiltaket 10. ha gode rutiner for å følge med på at barn og unge får opplæringstilbudet de har krav på
  3. utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning og arbeidserfaring som medhjelpere i sitt arbeid
  4. øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak
  5. kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og omsorgstjenester
  6. gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017
  7. gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige mindreårige i 2017
  8. inngå ny samarbeidsavtale med KS
  9. bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommunene åpner for det
  10. gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningen til kommunene
  11. utvide adgangen til å gi statlig bostøtte til personer bosatt i bokollektiv
  12. gjøre det raskere og rimeligere å bygge nye boliger gjennom ytterligere forenklinger i plan og bygningsloven med forskrifter
  13. ta sikte på å legge fram en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner i asylankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell
  14. at enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller nærliggende kommuner så langt det er mulig
  15. etablere en veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold
  16. rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt innsats
  17. ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017
  18. gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige
  19. følge utviklingen på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning.
  20. kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksfasen
  21. gi yrkesveiledning i asylmottak på bakgrunn av kompetansekartlegging
  22. gi kommuner mulighet til å gjennomføre forsøk med unntak fra introduksjonsloven
  23. endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med den enkeltes individuelle plan
  24. etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de som har fått vedtak om opphold, og som har med seg en kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Innsatsen konkretiseres gjennom et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet
  25. sørge for at Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med kommunene, skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistå i utvikling av individuell plan
  26. videreutvikle og øke bruken av gratis nettbaserte opplæringsressurser
  27. samle ansvar for generell godkjenning av utenlandsk utdanning hos NOKUT
  28. gjennomgå godkjenningsordningene og hindringer i utdanningssystemet med sikte på forenkling og økt brukervennlighet
  29. etablere et felles informasjonspunkt og en felles nettportal for å levere søknader om godkjenning av yrker
  30. etablere tilbud om kompletterende utdanning for innvandrere som har med seg en lærerutdanning eller sykepleierutdanning fra hjemlandet
  31. gjøre det enklere for innvandrere å dokumentere generell studiekompetanse slik at de kan søke opptak til høyere utdanning
  32. samarbeide med partene i arbeidslivet om forslag for å fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet
  33. at IMDI skal være et bindeledd mellom kommuner og aktører i næringslivet som ønsker å bidra med praksisplasser eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere
  34. videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende kvinner
  35. gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdom slik at flere blir i stand til å fullføre videregående opplæring, innenfor rammen av Jobbsjansen
  36. øke programtiden for deltakere i introduksjonsprogrammet som trenger det for å komme i arbeid eller utdanning, innenfor rammen av Jobbsjansen
  37. styrke tilskuddsordnigen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2016
  38. foreslå endringer i trygdelovgivningen
  39. innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte
  40. gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid
  41. øke kompetansen og spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor
  42. videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for lokal frivillighet
  43. gi IMDi en større rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet
  44. legge til rette for at kulturinstitusjoner og –aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet
  45. styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet gjennom det norske formannskapeti Nordisk ministerråd i 2017
  1. øke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn gjennom målrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid
  1. sette i gang kurs for skoleledere og lærere for å styrke og målrette opplæringen av barn ogunge asylsøkere og andre nyankomne
  1. vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med lite erfaring med nyankomne elever, ogsom har fått nye mottak eller mange nye bosatte elever.
  1. videreutvikle verktøy for å kartlegge elevers språkkompetanse
  2. fastsette Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid fra og med skoleåret 2016 – 2017
  1. utvikle informasjonsmateriell om skole – plikter og rettigheter – på de mest aktuelle språkene
  2. spre kompetanse om helsen til innvandrere med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktører i helsetjenestene
  1. legge fram en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020
  2. sette i verk tiltak for å motvirke kulturelle og religiøse praksiser som kan hindre barn og unge i å delta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden
  3. legge fram en strategi mot hatefulle ytringer høsten 2016
  4. lansere digitale verktøy til bruk i skolen for å forebygge antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger 65. utvikle læringsressurser mot gruppebaserte fordommer til bruk i lærerutdanningene
  5. kreve norskkunnskaper og bestått test i sam- 68. heve botidskravet ved søknad om statsborgerfunnsfag for å få norsk statsborgerskap skap
  6. heve botidskrav for statsløse og norskgifte 69. innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelse av visse bestemmelser i straffeloven.

Her finner du hele Stortingsmeldingen