-Rapport bekrefter kristne konvertitters problem

Erik Høidahl er generalsekretær i KIA
Erik Høidahl er generalsekretær i KIA

-Vi i KIA og flere andre har i lengre tid understreket overfor UNE, Utlendingsnemnda, at de setter konvertitter i en håpløs situasjon når de ikke gir dem opphold i Norge men sender dem tilbake til f.eks Iran med beskjed om at det går greit så lenge de ikke sier de er kristne, sier han. Dette sier generalsekretær Erik Høidahl i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) som ikke er overrasket over resultatene fra rapporten som NOAS presenterte i går.
Dessverre har vi flere eksempler på at kristne konvertitter har blitt torturert etter at de har kommet tilbake til hjemlandet, legger han til.

En viktig ting som NOAS sin rapport får fram, er at praksisen til UNE ikke samsvarer med rådene som FN gir gjennom sin høykommissær for flyktninger.
I følge loven så skal både politiske aktivister, homofile og konvertitter behandles på samme måte, men vi ser at det kun er konvertittene som blir bedt om å ikke være åpen om sin nye tro, sier Erik Høidahl. Han legger til at nå må UNE ta dette inn over seg og endre sin praksis med å sende konvertitter tilbake til tortur!

Les rapporten hos NOAS
Se oppslag hos Vårt Land og Dagen

Noas rapporten er laget av Jon Ole Martinsen og Eirin Hindnes
Noas rapporten er laget av Jon Ole Martinsen og Eirin Hindnes

Dette er forslag på tiltak NOAS kommer med:

NOAS’ anbefalinger
1. Troverdighetsvurdering – er konverteringen reell?
I saker der asylsøker ved ankomst oppgir konvertering som asylgrunnlag, alene eller sammen med andre anførsler, vil asylsøkeren under asylintervjuet hos Utlendingsdirektoratet (UDI), ha mulighet til å fortelle om konverteringen og frykten for å returnere til Iran. I saker der konverteringen skjer etter ankomst i Norge, gis asylsøkeren som oftest ikke mulighet til å forklare seg på nytt om de nye anførslene.
Svært mange saker, der konverteringer har funnet sted i Norge, blir avgjort av utlendingsforvaltningen uten at asylsøkeren har fått mulighet til å forklare seg om de nye forholdene. Asylsøkerensbtroverdighet blir tatt stilling til, uten at asylsøkeren har fått muligheten til å forklare seg direkte for myndighetene.
Uttalelser fra fagpersoner innen teologi eller kristent organisasjons- og menighetsliv tillegges liten vekt i vurderingen av asylsaker. Prester vil ofte ha best kjennskap til søkerens konvertering og vil også ha det beste faglige grunnlaget for å avgjøre om asylsøkeren er en reell konvertitt. Prester og pastorer er kvalifisert til å uttale seg om forståelse av religion. Likevel ser vi i praksis at uttalelser om konvertittens tro og utøvelse av tro tillegges liten eller ingen vekt i vurderingen om asylsøkeren er en reell konvertitt.
NOAS anbefaler:
Som hovedregel må saker hvor konvertering anføres, og der det er tvil om klagerens konvertering er reell, avgjøres i nemndmøte med personlig fremmøte i samsvar med utlendingsforskriftens § 16-9. Uttalelser fra menigheter, prester, biskoper og andre ledere innenfor kirkesamfunnet som konvertitten tilhører må tillegges større vekt i troverdighetsvurderingen.

 
2. Retten til trosutøvelse uten frykt for forfølgelse
Forvaltningen har utviklet en praksis der det i utgangspunktet ikke tas stilling til hvordan asylsøkerenskal utøve sin tro ved retur til hjemlandet. I stedet vurderes det hvordan asylsøkeren kan tilpasse seg hjemlandets forhold for å unngå forfølgelse.
Rett til religionsfrihet er en grunnleggende menneskerett som Norge er forpliktet til å beskytte, ifølge FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Konvensjonen har forrang for andre lover som er i strid med rettighetene i konvensjonen, jf. menneskerettsloven § 3. Norske myndigheter er pliktig å vurdere asylsøkerens mulighet til å utøve sin religion og kan ifølge non-refoulment-prinsippet ikke sende konvertitter tilbake til forfølgelse i hjemlandet.
UNE henviser konvertitter fra Iran til å tilpasse seg landets sosiokulturelle normer. NOAS meneren slik tilpasning medfører at søkere mot sin vilje må skjule sin religion, noe som er i strid med prinsippene i Flyktningkonvensjonen (FK).
Norske myndigheter må likestille grunnleggende menneskerettigheter og ikke indirekte svekke flyktningkonvensjonen. UNHCR understreker i sine anbefalinger at religiøs tro er så fundamentalt for et menneskes identitet at man ikke kan tvinges til å skjule, endre eller gi avkall på sin tro for å unngå forfølgelse. Norske myndigheter kan derfor ikke forvente at konvertitter skal tilpasse seg de sosiokulturelle normene i hjemlandet og gi avkall på sin religion for å unngå forfølgelse. NOAS anbefaler at metoden som benyttes for å vurdere beskyttelesebehovet i LHBT-saker etter høyesteretts dom av mars 201213 gjøres gjeldende også i saker som omhandler retten til trosutøvelse.

NOAS anbefaler:
I vurderinger av asylsaker må det tas stilling til hvilke muligheter asylsøkeren har til å utøve sin religiøse tro ved retur, uten å risikere forfølgelse.
Konvertitter skal ikke henvises til å begrense utøvelse av sin tro og tilpasse seg sosiokulturelle normer ved retur. Beskyttelsesvurderingen må ta utgangspunkt i hvilken risiko som eksisterer for alvorlige reaksjoner når klageren utøver sin tro, alene og sammen med andre, offentlig eller privat.
Når konvertitten har forkynning og misjoneringsvirke som en del av sin trosutøvelse, skalnikke vedkommende bli avkrevd å begrense denne delen av sin religionsutøvelse ved retur for å unngå forfølgelse.

 
3. Risiko ved retur
Landinformasjonen som er presentert i dette notatet, blant annet fra Human Right Watch, understreker at det ikke bare er ledere i hjemmekirker som er utsatt for forfølgelse, men også vanlige medlemmer av disse trosfellesskapene. Dette bekrefter også informasjon i Landinfos temanotat fra 2011, hvor det fremkommer at medlemmer av hjemmekirker er spesielt utsatt i Iran. UNE må derfor legge til grunn at deltakelse i hjemmekirker medfører en reell fare for forfølgelse. Hjemmekirker er det eneste fellesskapet der konvertitter kan utøve sin tro sammen med andre kristne. For at konvertitten skal kunne utøve sin religion ved retur vil han/hun måtte oppsøke slike ulovlige fellesskap.
NOAS er kritisk til at UNE utelater vesentlig innhold i landinformasjon om situasjonen for konvertitter i Iran. Informasjonen som legges til grunn for vedtak er dermed ikke lenger i tråd med meningsinnholdet i kilden det refereres til. Dette gir en feilaktig fremstilling av situasjonen for konvertitter i Iran og kan medføre at vurderingen av søkerens beskyttelsesbehov blir gjort på et uriktig grunnlag.
Synlig deltagelse i kristne trossamfunn og aktivitet av et visst omfang i Norge vil kunne være kjent for iranske myndigheter gjennom deres utstrakte overvåkning av den iranske diasporaen. Dette kan medføre alvorlige reaksjoner for asylsøkeren ved retur. Tilbakemeldingene fra returnerte konvertitter de siste seks månedene styrker denne oppfatningen.

 

NOAS anbefaler:
Det må legges til grunn at deltagelse i hjemmekirke medfører en reell risiko for forfølgelse og dermed gir grunnlag for beskyttelse.
Det må legges til grunn at utadrettet misjonering, også i Norge, medfører fare for forfølgelse ved retur til Iran.