Troende utvises til tortur

Northern-Tehran - wikipedia

Mange troende møter en brutal situasjon ved utvisning til Iran viser rapport fra NOAS. Bildet er fra Teheran (Wikipedia)
NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse fra iranske konvertitter. Praksis er vurdert på bakgrunn av tilgjengelig landinformasjon og i forhold til Norges internasjonale forpliktelser og UNHCRs anbefalinger. NOAS mener at dagens praksis ikke tilstrekkelig ivaretar iranske konvertitters beskyttelsesbehov. Torsdag la organisasjonen fram rapporten: Tro, håp og forfølgelse.

Konsekvensen er at mennesker med et reelt beskyttelsesbehov blir returnert til forfølgelse i Iran. NOAS mener det er grunnlag for å kritisere praksis i Utlendingsnemnda (UNE) på følgende punkter:
UNE tar ikke stilling til hvordan asylsøkeren kan utøve sin tro ved retur til Iran, herunder hvilke religiøse fellesskap som er reelt og lovlig tilgjengelige for iranske konvertitter.
I beskyttelsesvurderinger utelater UNE vesentlig informasjon fra Landinfos beskrivelse av situasjonen for konvertitter i Iran.
UNE framstiller faren for arrestasjoner og situasjonen ved fengsling av konvertitter som mindre alvorlig og omfattende enn det tilgjengelig informasjon gir grunnlag for.

UNE anvender ikke samme vurderingskriterier for konsekvenser av åpenhet om sin tro for konvertitter som for politiske aktivister og homofile asylsøkere.
UNE skriver i sine vedtak at det finnes kristne fellesskap i Iran som består av «så vel etniske kristne som av konvertitter».

En slik beskrivelse gir et uriktig inntrykk av situasjonen for konvertitter, som
nektes adgang til de registrerte, anerkjente kirkesamfunn i Iran. Iranske myndigheter overvåker disse kirkene og kirkeledere pålegges å nekte tilstedeværelse av muslimer og konvertitter under gudstjenester. Så lenge konvertering fra islam ikke anerkjennes av iranske myndigheter, er ulovlige hjemmekirker de eneste kristne fellesskap konvertitter har adgang til.
UNE legger til grunn for beskyttelsesvurderinger at det kun er ledere og medlemmer av kirkesam-funn med særlig utadrettet virksomhet, som er spesielt utsatt i Iran. I UNEs vurderinger utelates informasjon fra Landinfos rapport om iranske konvertitter fra 2011. Her står det at også «medlemmer av hjemmekirker er spesielt utsatt i Iran».

Ved å utelate vesentlig informasjon om konvertitter, kan behovet for beskyttelse avvises på feilaktig grunnlag og mennesker returneres til forfølgelse.
I UNEs vurderinger av fengsling av konvertitter i Iran vektlegges det at «den overveiende andelen av arrestasjoner er av kort varighet» og at «mindre profilerte konvertitter» løslates etter kort tid.

Det UNE ikke problematiserer, er hva som i mange tilfeller ligger bak arrestasjoner av kort varighet og løslatelse etter kort tid.
Tilgjengelig informasjon om fengsling av konvertitter viser at iranske myndigheter benytter flere tvangsmidler overfor arresterte konvertitter. Tidligere arresterte forteller om:
Bruk av tortur i fengsel. Enten utsettes den fengslede for tortur eller ektefelle hentes inn og tortureres.
For å bli løslatt tvinges konvertitter til å signere erklæring om frasigelse av sin kristne tro og tilbakevendelse til islam.

Myndighetene krever høye beløp i kausjon for å sette fri kristne konvertitter. Dette legger store økonomiske belastninger på den enkelte og hans/hennes familie.
Anklager om apostasi – frafall fra islam – opprettholdes etter løslatelse. Apostasi er forbudt i Iran og kan medføre dødsstraff. Ved å beholde såkalt «åpen sak» mot en løslatt konvertitt, opprettholdes trusselen om ny fengsling og brutal behandling.

Les hele rapporten her