Home / Flyktning

Flyktning

KIAs integrering- og flyktningpolitikk

Notat fra Reidar Andestad 19.06.16

Siden vi i KIA arbeider aktivt på integrerings- og flyktningeområdet arbeider vi også aktivt som en frivillig tverrkulturell organisasjon med å påvirke samfunn og politikere til å fremme en politikk, lover og tiltak som vi mener fremmer god integrering og en human flyktningpolitikk.

 

Her følger noen sentrale uttalelser KIA har kommet med

Åtte krav for en mer rettssikker norsk asylpolitikk Publisert 23. januar i 2014

Fjorten organisasjoner har gått sammen om åtte krav for å bedre asylsøkeres grunnleggende rettssikkerhet. En viktig del av bakgrunnen er regjeringens positive planer om å vurdere endringer av klageordningen i asylsaker.

Dette er de åtte kravene fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Antirasistisk Senter, Norges Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, PRESS – Redd Barna Ungdom, Kirkens Bymisjon, Foreningen av tolvte januar, Mellomkirkelig råd, Den norske Helsingforskomité, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Vergeforeningen Følgesvennen, Røde Kors Ungdom og Flerkulturelt kirkelig nettverk/Norges Kristne Råd:

  1. Asylsøkere må normalt møte beslutningstagerne personlig, både for å sikre god informasjonsinnhenting og en best mulig troverdighetsvurdering. Barn må bli hørt og få tilrettelagt informasjon. Dette må gjelde både i behandlingen av søknaden hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og ved en eventuell klage til Utlendingsnemnda (UNE).

I dag vil en asylsøker kunne gå igjennom hele asylprosessen uten noen gang å være i samme rom som beslutningstagerne. I Utlendingsdirektoratet (UDI) varierer det om den som foretar asylintervjuet, også er den som fatter vedtaket. I klageorganet Utlendingsnemnda (UNE) er det bare et lite mindretall av asylsøkerne som møter beslutningstagerne, i asylsaker normalt omkring 10 prosent.

 

Dette skiller seg tydelig fra behandlingen eksempelvis av straffesaker. Det skiller seg også fra praksis i landene omkring oss, ettersom man både i Sverige og Danmark har klageorgan hvor personlig fremmøte for asylsøkerne er normen. Det er spesielt problematisk at troverdighetsvurderinger i det norske systemet rutinemessig foretas av beslutningstagere som aldri har møtt personene de vurderer. Risikoen ved svake rettssikkerhetsstandarder på dette punktet er feil vedtak, både feil innvilgelser og feil avslag.

 

  1. Det bør innføres topartsprosess i behandlingen av klagesaker for å sikre bedre innsyn for asylsøkerne og et bedre beslutningsgrunnlag for klageorganet.

 

Topartsprosess ville innebære at Utlendingsdirektoratet (UDI) og asylsøkeren med advokat møter hverandre som likeverdige parter i klageomgangen, og at klageorganet fatter et vedtak basert på informasjonen som legges fram av begge partene. I dag skal Utlendingsnemnda (UNE) både utrede og avgjøre saker, og dermed blir de både part og dommer i samme sak.

 

Topartsprosess vil styrke rettssikkerheten ved at UDI i større grad må redegjøre for begrunnelsene for sitt avslag og hvilken landinformasjon som er anvendt. Asylsøkerne kan dermed svare mer direkte på UDIs vurderinger, og klageorganet får et bedre grunnlag for å fatte en riktig avgjørelse. Også her skiller Norge seg fra situasjonen i landene omkring oss, ettersom man både i Sverige og Danmark har klageorgan med topartsprosess.

 

  1. Personer som har fysiske eller psykiske skader etter tortur eller andre overgrep, må få kvalifisert bistand til å dokumentere disse, i tråd med EUs krav.

 

Mange asylsøkere har fysiske og/eller psykiske skader etter å ha vært utsatt for forfølgelse i hjemlandet. Det finnes imidlertid ingen ordninger for å bistå dem med å dokumentere disse skadene. At en asylsøker allerede har vært utsatt for forfølgelse, betyr ikke at vedkommende har et automatisk krav på asyl. Å finne ut hva som faktisk har skjedd som tvang vedkommende til å flykte, er imidlertid sentralt for å kunne vurdere hva som kan skje ved en retur. Retur til gjentatt tortur vil være et svært alvorlig menneskerettighetsbrudd.

 

Svært få asylsøkere kan dokumentere at de har sittet fengslet og blitt torturert. Den eneste «dokumentasjonen» som finnes, er eventuelle skader. Det er i dag vanlig at asylsøkere ikke blir trodd på det de forteller og derfor får avslag på asylsøknaden, selv om de har spesifikke arr som kunne vært kartlagt som bevismiddel. Det er et sterkt behov for at asylsøkere som har slike erfaringer, får et tilbud om kartlegging.

 

  1. Det må utarbeides konkrete standarder, med innspill fra relevante fagmiljøer, for vurdering av asylsøkeres troverdighet både i UDI og UNE.

 

Det er positivt at UDI har bestilt en utredning fra Fafo om bevis- og troverdighetsvurderingen i asylsaker. Vurderingen av asylsøkeres troverdighet er ofte avgjørende for asylsøknadens utfall, blant annet fordi de færreste asylsøkere kan dokumentere forfølgelsen de har blitt utsatt for gjennom fysiske bevismidler. Likevel framstår troverdighetsvurderingen ofte som ustrukturert, og i alt for stor grad påvirket av de enkelte saksbehandlernes egne forestillinger og fornemmelser. Det er derfor et sterkt behov for en mer strukturert og standardisert tilnærming til troverdighetsvurderinger. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sine anbefalinger på området gir et slikt faglig rammeverk for troverdighetsvurderingen, og bør utgjøre utgangspunktet for utlendingsforvaltningens vurdering av asylsøkeres troverdighet.

 

  1. Utlendingsmyndighetene må bare benytte aldersundersøkelser basert på metoder som nyter bred oppslutning i de relevante fagmiljøene.

 

Det er positivt at det etter utlysning fra UDI er igangsatt et forskningsprosjekt med det formål å sørge for «forbedrede metoder og grunnlag for aldersundersøkelser av ungdom og unge voksne». Hvorvidt en asylsøker anses å være over eller under 18 år, har grunnleggende betydning for personens rettigheter og plikter. Med bakgrunn i flere organisasjoners kontakt med mange i denne gruppen og deres verger, og kjennskap til de konkrete vurderingene som er foretatt i en del saker, er vi bekymret for om rettssikkerheten er god nok. Flere av metodene for aldersvurdering som blir brukt i dag er omdiskuterte, og har fått sterk kritikk fra medisinsk hold.

 

Det er derfor på tide å ta et nytt blikk på hvordan aldersvurderingene fungerer, for å forsikre oss om at enslige mindreårige asylsøkere nyter godt av forsvarlige rettssikkerhetsstandarder og ikke feilaktig behandles som voksne, med de dramatiske konsekvensene det kan ha. Vi anbefaler en tverrfaglig tilnærming som omfatter fysiske, utviklingsmessige, psykologiske, miljømessige og kulturelle faktorer, og som kun benytter metodikk som har bred oppslutning i de relevante fagmiljøene. Det er også vesentlig at asylsøkerne får tilgang på resultatene fra alle de medisinske undersøkelsene, ikke bare konklusjonen, for å sikre en mest mulig reell adgang til etterprøving.

 

  1. Det må vedtas forskriftsbestemmelser som spesifiserer «barnets beste» og «innvandringsregulerende hensyn», og hvordan disse skal veies opp mot hverandre. Det bør også forskriftsfestes at det ikke skal fattes avslagsvedtak til alvorlig skade for barn av hensyn til innvandringsbegrensning.

 

I dag lever mange barn med usikkerhet på om de får bli i Norge. For mange barn er dette en svært stor påkjenning. Utlendingsloven og utlendingsforskriften mangler nærmere kriterier for hvordan hensynet til barnets beste skal vurderes, og for hvordan utlendingsmyndighetene skal vektlegge «barnets beste» opp mot «innvandringsregulerende hensyn». Det er blant annet flere eksempler på at barn med alvorlige helsemessige problemer får avslag på grunn av innvandringsregulerende hensyn, selv når muligheten for at en innvilgelse ville ha konsekvenser for innvandringen er svært teoretisk eller til og med spekulativ.

 

Vi mener derfor at det må vedtas en forskriftsbestemmelse om barnets beste som klart angir hvilke momenter som skal vektlegges og hvordan vurderingene skal foretas. FNs barnekonvensjon fastslår at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som angår barn. Hvis det unntaksvis skal fattes vedtak som ikke er til barnets beste, må begrunnelsen tydelig fremgå av vedtaket. Det er ikke tilstrekkelig med standardiserte formuleringer. Spesielt vektingen mellom de ulike hensynene må gjengis med en individuell og spesifikk begrunnelse.

 

  1. Det bør etableres en oppfølgingsplikt i situasjoner hvor norske myndigheter mottar informasjon om at en asylsøker kan ha blitt utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Dette må omfatte en plikt til å utrede saken og til å bistå.

 

Ethvert system vil begå feil, og det er både naivt og farlig å legge til grunn at asylsystemet skulle være et unntak. Ethvert system trenger derfor mekanismer som best mulig kan håndtere feilene når de skjer. De siste årene har det vært flere tilfeller hvor det er grunn til å frykte at asylsøkere har blitt utsatt for ny forfølgelse etter retur til hjemlandet. I tilfeller hvor norske myndigheter blir kjent med at dette kan ha skjedd, må det foreligge en plikt både til å undersøke forholdene, til å bistå den utsendte, og til å foreta en vurdering av hva som gikk galt, samt om det er behov for endring av praksis eller rutiner for å unngå tilsvarende feil i framtiden. Hvis en person har blitt returnert til forfølgelse, må vedkommende anses å ha et klart, menneskerettslig krav på bistand.

 

  1. Ordningen med midlertidige tillatelser for enslige mindreårige asylsøkere må opphøre.

 

Før 2009 fikk alle enslige mindreårige asylsøkere opphold dersom omsorgspersoner i hjemlandet ikke ble funnet. Siden den gang har en del enslige mindreårige over 16 år fått en midlertidig oppholdstillatelse fram til de fyller 18 år. Et grunnleggende rettssikkerhetsmessig problem med denne praksisen er at man bruker intervjuer foretatt med mindreårige for å vurdere deres behov for beskyttelse og deres situasjon ved en retur.

 

I tillegg kommer de alvorlige psykiske påkjenningene når mindreårige pålegges å vente på retur til ofte konfliktherjede hjemland når de blir myndige. Fagpersoner som er i kontakt med ungdom som har fått et slikt vedtak, samt representanter og verger, uttrykker stor bekymring for konsekvensene av denne praksisen, og det rapporteres om alvorlige psykiske skader for mange av ungdommene. Vi anser derfor at denne praksisen må avsluttes.

KIA advarer mot sentrale punkt i forslaget til ny flyktningpolitikk 8.2.2016

Det er tre hovedpunkt i KIAs merknader til Departementets forslag til innvandringstiltak.

– Oppfølging/rettigheter til enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger  – ikke akseptere at de bare får midlertidig opphold.

– Nei til begrensinger av familiegjenforening – som igjen vil svekke integreringsarbeidet og skape traumer for flyktninger.

– Nei til skjerpede krav til dokumentasjon, når det gjelder å dokumentere fare for forfølgelse ved tilbakesending.  I dag vet vi at flere som er utsendt har blitt forfulgt.

Her kommer mer om begrunnelsen for KIAs merknader:

  1. Oppfølging/rettigheter til enslige mindreårige asylsøkere. Vi må ikke i Norge akseptere at de bare får midlertidig opphold det vil skape problem for integrering og helse for disse barna og ungdommene.

Viktig er at midlertidige tillatelser vil ramme ungdommene svært hardt. Vi vet at tidsbegrensede tillatelser fører til psykiske helseproblemer, og det er en høy andel forsvinner blant gruppen ungdommer med en slik tillatelse. Usikkerheten om framtida er også sterkt integreringshemmende.

  1. Nei til begrensinger av familiegjenforening – som igjen vil svekke integreringsarbeidet og skape traumer for flyktninger.

Dette er ekstremt inngripende tiltak. Innebærer at mennesker som har beskyttelsesbehov og som skal bli i Norge nektes familieliv. Må vente i årevis, mens familien gjerne lever i krigssoner eller flyktningleirer. Med saksbehandlingstid for både asylsaken og familiegjenforeningssaken vil det være snakk om minst seks-sju år, gjerne enda mer.

Forliket sier bare at departementet skal foreslå innstramminger i retten til familiegjenforening. Det regjeringen nå foreslår ser ut til å være Europas strengeste regler for familiegjenforening. Så vidt vi vet er det ingen andre land i Europa som stiller like strenge krav til at flyktninger skal få familiegjenforening. Forslaget går lengre enn EUs familiegjenforeningsdirektiv som sier at ektefelle og barn til en flyktning som hovedregel har rett til opphold, og oppstiller krav om opphold i to år og underhold og bolig for ett år

  1. Nei til skjerpede krav til dokumentasjon når det gjelder å dokumentere fare for forfølgelse ved tilbakesending. I dag vet vi at flere som er utsendt har blitt forfulgt.

Det foreslår til dels kraftige innstramminger i reglene om beviskrav (dvs. regler for troverdighetsvurderinger, hva som skal til for at forklaringen legges til grunn) og risikokrav (hvor stor sannsynlighet det er for at du utsettes for alvorlige overgrep ved retur). Konsekvensen vil være at flere som har grunnlag for beskyttelse, får avslag.

KIA, Kristen Interkulturelt Arbeid, er med på felles uttalelse med en rekke andre organisasjoner, en uttale koordinert av NOAs.

Til Stortinget

Merknader til Integreringsmeldingen St melding 30-2016 fra KIA, Kristent Interkulturelt arbeid

                                                                                                              Molde/Oslo/Stavanger 24.05.16                                            

Hva vi er mest fornøyd med

Vi i KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid, er enig i mye av det som står i meldingen og vi tror mange av tiltakene vil fremme integreringen.

Viktig er forslagene som vil kunne bidra til styrking av kvalifisering av nyankomne.  En styrking av introduksjonsprogrammet, et ekstra år som forberedelse til videregående og videre kvalifisering er viktige grep. Andre tiltak som meldingen peker på, med positiv effekt for integreringen, er for eksempel:

– frivillighetskoordinator ved mottak

-mer av arbeidsmarkedstiltakene i NAV inn i programmet

– styrke kvalifiseringen for kvinner og unge

– godkjenning av personer med lærer- og helseutdanning fra hjemlandet

– Samfunnskunnskap, nettbasert norskopplæring, kompetansekartlegging og yrkesveiledning i mottak.

Våre endringsforslag

I vårt notat videre vektlegger vi hvor vi mener Stortinget bør komme med endringer.

Vi setter stor pris på at frivilligheten løftes frem som stor bidragsyter på integreringsfeltet og ser frem til at frivillighetskoordinatorer blir ansatt i mottakene der vi driver aktiviteter. Dette vil øke kvaliteten på aktivitetene og en koordinering utfra mottakets faktiske behov vil kunne øke livskvaliteten for beboerne på mottaket.

Vi er fornøyd med at det anerkjennes at deltagere i introduksjonsordningen kan, og bør, delta på norskopplæring mens de er i svangerskapspermisjon. Dette er etter vår erfaring også noe kvinnene svært gjerne ønsker selv. Samtidig anerkjenner dette vårt mangeårige arbeid med integreringsbarnehage der det gis mulighet for barnehageplass helt ned til 3 måneder i samarbeid med norskkurs for mor. Vi håper så klart at eksisterende tilbud vil bli engasjert i det videre arbeidet til regjeringen, og at det ikke kun vil bli snakk om nettbasert undervisning. Med nettbasert undervisning vil kvinnene miste det sosiale nettverket samtidig som muligheten for tidlig innsats gjennom samtaler om barneoppdragelse i Norge med andre i samme situasjon blir borte. Vi ber om at det gjøres endringer i introduksjonsloven hva gjelder retten til svangerskapspermisjon med forskyvet frist for norskopplæring. Dette rapporteres til stadighet fra NAV kontorene vi er i kontakt med, og vi ser med bekymring på hvordan dette kjønnsdiskriminerer kvinnene i dette programmet, og under denne loven. Kvinnene har under introduksjonsloven slik den foreligger i dag ikke like rettigheter og forutsetninger som menn til å gjennomføre sin norskopplæring i Norge.

Enslige mindreårige asylsøkere er en svært sårbar gruppe .  Det er godt at det legges til rette for at denne gruppen skal proriters i alle ledd i asylkjeden samtidig som det skal gjøres en betydelig større innsats i å rekruttere fosterforeldre til barna og ungdommene.

KS og KIA er bekymret for konsekvensene av at ikke regjeringen følger opp enslige mindreårige i større grad.  Det er viktig å si nei til forslag fra regjeringen om midlertidig opphold til barn som har flyktet alene til Norge, dette vil skape uro og svekke integrering og skape psykisk ekstra belastning for barna.

Vi som organisasjon er skeptisk til ministerens lansering av noen få Integreringsmottak slik det er presentert så langt. Vi er derimot positive til tiltaket om det kan gjøres til egne spor på opprinnelig mottak. Vi ser på dette utspillet som et ønske om fremme en raskere norsk opplæring og raskere overgang til arbeid, men dette må igjen forutsette at deltagelse er frivillig og at det tas hensyn til familiesituasjon og helsetilstand. God språkopplæring og arbeidsrettede tiltak må ikke bli tiltak bare for noen få utvalgte asylsøkere. Regjeringen må også se dette i sammenheng med den store gruppen med innvandrere som kommer med høy kompetanse fra hjemlandet, men som står månedsvis i kø hos NOKUT for å få godkjent sin utdannelse i Norge, mens vi som nasjon har behov for akkurat den typen arbeidskraft.

Det er viktig å få saksbehandlingstiden ned og at flere får midlertidig arbeidstillatelse, slik at perioden på mottak ikke hemmer integreringen.

Regjeringen sier at integreringstiltak må starte så tidlig som mulig, men i praksis er det veldig lite av det de foreslår som handler om de som lever i mottak, her må det etterlyses nye tiltak i kommunene.

Integreringsmeldingen varsler ikke en økt refusjon av barnevernstiltak fra dagens 80 prosent. Selv om ekstratilskuddet på 100.000 videreføres i 2017, vil dette ikke kompensere fullt ut for utgiftene til barnevern. Vi er bekymret for at de barna med mest behov for rask bosetting og integrering i kommunene risikerer å bli lengeventende i mottak. Regjeringen sier de vil arbeide videre med en stykkprisordning for denne gruppen, og legge fram vurderingen i statsbudsjettet 2017.  Vi mener tilskuddet til kommunene her må økes til 90% fordi vi tror det vil føre til flere kommuner raskere vil ta imot enslige mindreårige asylsøkere.

Mange flyktninger er rammet av dårlig helse på grunn av krig og adskillelse og det bør føre til at et lages ulike og tilpassede integreringsløp for ulike grupper. Blant disse gruppene er enslige mindreårige, foreldreløse, traumatiserte og funksjonshemmede.  Disse forholdene savner vi at meldingen går inn på og det er viktig at Stortinget presiseres dette som en ledetråd for integreringsarbeidet.

Der konsekvensene av lang adskillelse fra familien gir dårligere integrasjon, svarer meldingen med å skjerpe kravene til familiegjenforening.  Her er det behov for endinger som sikrer famlegjenforening slik ordningen var tidligere for å fremme raskere integrasjon og ivaretakelse av familiemedlemmenes totale helse. En forlenget ventetid på familiegjenforening vil svekke integreringsarbeidet og skape uro og bekymring, det er godt fungerende familier som er det beste grunnlaget for godt integreringsarbeid.

Meldingens beskrivelse av integreringsmottak, med økonomiske incentiver og bonusordninger knyttet til kvalifisering, kan danne grunnlaget for en kultur der mennesker premieres og integreres for hva de presterer – og ikke først og fremst integreres ut fra sitt egenverd i kraft av å være medmennesker som har et beskyttelsesbehov.  Det er viktig at dette balanseres ut.

Det er viktig at asylsøkere skal få jobbe og lære norsk mens de er på mottak, meldingen går ikke langt nok i å fremme dette, selv om dette alltid er en god og framtidsrettet investering.

Her og når det gjelder norsk opplæring for flyktninger med godkjent opphold må det komme flere handlingstiltak som støtte til næringslivet som åpner for arbeidspraksis og tilpassa norskundervisning slik at dette kan fungere i kombinasjon med jobbing/arbeidstrening. Viktig med ordning med barnehage og noe barnepass for de minste for at foreldre kan være mer på arbeidsrettet opplæring. Ikke bare private virksomheter, men også det offentlige må ta et stort ansvar her som ved sykehjem, renhold, bibliotek, barnehager, skoler og tekniske avdelinger.

Et alternativt opplegg til kultur og samfunnsinnførings kurset på 50 t for asylsøkere er å la de rotere på ulike institusjoner og i ulike organisasjoner  i samfunnet slik at de får nærhet til verdier og opplegg her.  Institusjonene og organisasjonene bør få støtte til å gi en slik innføring.  Det er godt mulig et slikt opplegg vil gi bedre læring og innleving i hva det norske samfunnet vektlegginger, hvordan det er organisert og hvordan det fungerer i praksis, enn teoretiske kurs gir for mange med svak skolebakgrunn.

 

Noen flere endringsforslag knyttet til noen punkt i melding

Norskopplæring i mottak for voksne asylsøkere og Norsktrening og bruk av digitale læringsressurser

KIA har i en årrekke drevet norskopplæring på kontrakt med Utdanningsetaten, Oslo kommune. Dette arbeidet har gitt oss erfaringer som vil være nødvendig for meldingen å ta hensyn til. Den gruppen som KIA har som elever en svært marginalisert gruppe med innvandrerkvinner, mange med store omsorgsoppgaver som skal løses i et nytt land og et nytt system. Samtidig er de nyankomne, og mange har med seg traumer fra hjemland eller fra flukten. Noen har også et eller flere av barna sine i hjemlandet. Dette gir ikke gode forutsetninger for læring, mange sliter med konsentrasjonsvansker og vi mener at både helse, tidligere utdanning og psykosomatiske utfordringer er noe av det meldingen må ta høyde for. Integreringsmeldingen må ikke fortsette å marginalisere denne gruppen med kvinner, men akseptere deres behov for trygghet og annerkjennelse som grunnsteiner for å kunne dra nytte av den opplæring som gis. Her kan frivillige organisasjoner som KIA fortsette å bidra om det legges til rette for en langvarig avtale direkte med Imdi som leverandør til voksenopplæring og ikke underlagt UDE.

KIA mener at det er mennesker som best integrer mennesker, så å legge mye krefter i digitale læringsressurser mener vi utelukker den gruppen med, ofte kvinner, som ankommer Norge som analfabeter.

2.3.6 Midlertidig arbeidstillatelse

Større smidighet er nødvendig på dette området for at flyktninger raskere skal komme ut i arbeid.

2.3.7 Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner

KIA er positiv til prøveordning med frivillighetskoordinator i mottak. Dette skal bidra til mer aktivitet og tidligere deltakelse i samfunnet.  Vi mener at det er viktig at disse er uavhengig av driftene av mottakene og at de har nærhet til lokalsamfunnet.

8.5 Hverdagsintegrering og frivillighet

Frivillige organisasjoners integrerings- og Trossamfunn og inkluderingsarbeid

I land der religion ofte tones ned i mange sammenhenger, er det grunn til å peke på at mange flyktninger er religiøse og å møte de med respekt og dialog på dette området er en viktig for at de skal bli ivaretatt og integrert.  Ekstremisme motarbeides derfor ikke med skepsis mot religion, men med å fremme mest mulig åpenhet, kunnskap og dialog rund kultur og religion.

Samarbeid mellom frivilligheten og offentlig sektor

Frivillige organisasjoner kan ofte gjøre jobben rimeligere og mer effektive enn det offentlige kan gjøre.  Ofte legger vi også en ekstra innsats inn i arbeidet som gjør at effekten blir god for brukerne.  Dette skjer på grunn av vi i det frivillige brenner for saken og ønsker å se at mennesker vokser til å være et trygt menneske som kan klare å ta vare på seg selv, motivert til å lære språk og kultur. Det beste betaling som vi frivillige kan få er å se at dens innsats har bidratt til at mennesker som vi har vært i kontakt med, etter en tid kan kommunisere godt, og at de ønsker å jobbe og bidra i samfunnet.

Det er ofte gjennom deltaking i frivillig organisasjonsarbeid flyktninger lærer seg demokrati, organisasjonskunnskap, ledelse og hva som ligger i den norske dugnadstradisjonen.  Derfor er det viktig å fremme dette og belønne organisasjonene for den rolle de spiller.

 

Hilsen

KIA, Kristen Interkulturelt Arbeid,

 

Erik Lølandsmo                                                                               Reidar Andestad
Generalsekretær                                                                                Avdelingsleder

 

www.kianorge.no

 

Status etter Stortingets behandling juni 2016

Utfordrer menneskeretter for å stramme inn på asylpolitikken

Etter Stortingets behandling av St.meld 30 – Integreringsmeldingen – fredag 10.juni har Norge strammet inn på asyl- og flyktningpolitikken på flere områder, selv om noen av de mest ytterliggående forslagene ikke fikk flertall.

Mindreårige blir ivaretatt

–Heldigvis har Stortinget avvist at enslige mindreårige asylsøkere først skal kunne få varig opphold etter at de blir 18 år.  Dette har vi i KIA og mange andre pekt på vil svekke integreringen ved at det skapet stor usikkerhet for tryggheten til disse barna, sier Reidar Andestad i KIA. Her har det også blitt brukt uryddig argumentasjon om at mange av disse barna er «ankerbarn» som krever familiegjenforening, mens det i praksis er svært få av disse som ber om det.

Kriseplan mot flyktninger fra naboland

Menneskerettigheter blir utfordret ved at det åpnes for avvisning av asylsøkere på grensen til nordiske land i krisesituasjon.  Det betyr at det da er politiet som da skal håndheve norsk lov.  Dette er brudd på asylretten til individuell behandling, sier Reidar Andestad i KIA.

Flere vil bli tvunget til internflukt

Det ble flertall for forslaget om å senke kravene for når flyktninger kan få avslag på asylsøknaden og henvises til internflukt. Det betyr at flere blir utvist.  I dag er lovkravet at det må være «rimelig» å henvise en asylsøker til internflukt i trygge deler av hjemlandet. Nå oppheves rimelighetsvilkåret. –KIA frykter at dette fører til at flyktninger blir presset til land med urimelig livsforhold og sviktende sikkerhet, sier Reidar Andestad.  NOAS vurderer å bringe spørsmål inn for europeisk menneskerettighets domstol.

 

Familiegjenforening

-Tilknytningskrav for rett til familiegjenforening er innskjerpet. Det blir innført 24-årskrav for familieetablering.  Heldigvis avviste Stortinget krav om hevet botidskrav for permanent opphold fra tre til fem år, og de sa nei til økte inntjeningskrav for å få familiegjenforening, sier Reidar Andestad i KIA.  Alle partiene bortsett fra høyre og FrP sa nei til kravet om tre års arbeid eller utdanning for familiegjenforening. Det ville medført at mange måtte ventet i årevis eller kanskje aldri ville fått mulighet til å gjenforenes med sine nærmeste. Forslaget om økt inntektskrav var satt så høyt at det ofte ikke ville vært nok å jobbe i en fulltidstilling. De som har lavest inntekt har visst ikke behov for å leve sammen med sine nærmeste i følge regjeringen, heldigvis fikk ikke dette gjennomslag!

 

Andre innstramminger

Andre områder hvor det kommer innskjerping på er ved at krav om norskkunnskaper og samfunnskunnskap ved permanent oppholdstillatelse. Krav om selvforsørgelse for å få permanent oppholdstillatelse.  Videre vil det bli økt bruk av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning for identitetsavklaring og en hever beviskravet ved vurdering av beskyttelsesbehov. Det etableres juridisk hjemmel for å kunne avslå søknad om oppholdstillatelse når det foreligger tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn.

Det innføres strengere beviskrav for å bli godkjent som flyktning med rett til opphold. Det kreves «sannsynlighetslikevekt» for at asylsøkerens forklaring anses som bevist, mot «noenlunde sannsynlig» i dag.

 

Her finner du instillingen 339 fra komiteen