Vi er så takknemlige for Norge og beskyttelsen; Slava Ukraini og Norvegi!, sier Lyubov Tyhonova, en av mange ukrainske flyktninger som har tatt del i KIA Vest sin språkkafé.
Et brutalt kapittel av verdenshistorien begynte med Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar. Millioner av ukrainere har blitt drevet på flukt, og de første ukene kom mange tusen over grensen til Norge. Kaoset og forvirringen her til lands var også stor i begynnelsen, og som frivillig organisasjon merket vi behov for både engasjement og ressurser for å ta imot ukrainere.
KIA Vest leier kontorlokaler og møterom av Mariakirken i Bergen sentrum, og i nabogaten ble det 9. mars bestemt at Thon Orion Hotell skulle bli en av mange akuttmottak for å ta imot ukrainske flyktninger. Rundt 500 ukrainske flyktninger ble midlertidig bosatt der, og over 2000 ukrainere har vært i Bergen før de ble bosatt i kommuner, så vi fikk raskt stort nettverk blant både ukrainere og frivillige som ville bidra.
Den første tiden kom mange frivillige og leverte både leker, klær og kofferter på akuttmottakene og i KIA Vests kontor, og dette ble gitt videre til takknemlige ukrainere. Likevel var det ønske og behov for aktiviteter, så etter å ha besøkt fem akuttmottak i Bergen ønsket vi å etablere nye prosjekt slik at flyktningene fikk annet å tenke på enn nyheter fra hjemlandet.
Støtte når vi er utenlands er det beste som kan skje oss ukrainere, for det trenger vi virkelig. Takket være deg er vi ikke alene med problemene våre, og det er veldig verdifullt. Vi er utrolig takknemlige overfor KIA Vest for deres store ønske om å hjelpe, samt støtte til våre prosjekt. Takket være dette gjør vi mer for at ukrainere får enklere tilpasning og integrering i det norske samfunnet og det er så verdifullt, forteller Yulia Martynovych-Lazutina som jobber i Den Ukrainske foreningen i Bergen og Hordaland.
De første ukrainerne som kom til Norge var i sjokk, men mange hadde heldigvis kommet seg ut før de opplevde krigshandlinger direkte. Likevel er de veldig sårbare, så en merket at det var vanskelig å stille vanlige spørsmål om for eksempel familie eller hvor de kom fra i Ukraina. For det er hovedsakelig ukrainske kvinner og barn som har flyktet landet, og alle har en far, bror, sønn eller familiemedlem i krigen. Og når en spurte hvilken by de kom fra så kom også tårene siden mange ikke vil forestille seg hvor forandret og nedbombet hjemstedet har blitt. Så det var viktig å gi de et annen fokus så fort som mulig, og det var viktig å prøve vise mulighetene de nå kan få i Norge.
Derfor var det svært gledelig at Bergen kommune hadde en skole ledig i Fyllingsdalen som blir brukt av skoler som er under rehabilitering, og allerede 21. mars var det blitt Den ukrainske skolen i Bergen for ukrainske barn fra 1. til 10. klasse. Regionleder og frivillig var der første skoledag, og overleverte matbokser, drikkeflasker og digitalt utstyr til skolen og Den Ukrainske Foreningen. Det var også et ønske for ungdommer og voksne ukrainerne å komme i aktivitet, så KIA Vest etablerte i samarbeid med frivillige fra Mariakirken og Den Anglikanske Kirke i Bergen en språkkafè for ukrainere. Her var det åpent fire dager i uken fra 29. mars til midten av juni. Det ble også rekruttert kirkeverter som holdt Mariakirken åpen i samme tidspunkt, tirsdag-fredag fra klokken 11-13, slik at ukrainere kunne søke ro i kirkerommet.
Målet var hovedsakelig å gi de noe annet å tenke på enn krigen, som Sambåndet skildret i en sak ved besøk på KIAs kontor, og vi er takknemlig for at Bergen kommune var fort på banen og utlyste ekstraordinære midler til frivillige organisasjoner. Vi fikk tilbakebetalt innkjøp og kunne servere mat på samlingene som bidrog til å skape et godt fellesskap.
Det er godt å gi ukrainere en møteplass, hvor de føler seg velkommen og får servert kaffe, te og vafler. Mange uttrykker takknemlighet, og selv om det er sårt var det også godt å komme sammen. Det er veldig meningsfullt å kunne bety en forskjell for mennesker på flukt, forteller Solveig G. Schjelderup som er en dedikert frivillig medarbeider.
Ukrainske flyktninger ble også med i eksisterende prosjekt som turgruppe, mannsgruppe og kvinnegruppe. Mange kom også med spørsmål om både det norske samfunnet og hvilke rettigheter en har. Sakene til ukrainere blir behandlet fortere enn andre flyktninger siden de får kollektiv beskyttelse etter å ha dokumentert sin identitet. Men når de venter fast bosetting får de gratis mat på akuttmottakene og en basisstøtte som utgjør 447 kroner i måneden for en voksen person, rundt 15 kroner dagen. Så det er behov for ekstra støtte, og KIA Vest er takknemlig for å kunne bistå ukrainere gjennom midler som kommer inn, blant annet penger som ble donert via innsamlingsaksjon på Hålandsdalen Montessoriskole.
Når turistsesongen begynte prioriterte ikke Orion hotell lenger å være akuttmottak for ukrainske flyktninger, så kontrakten med Hero mottakssenter ble avsluttet 3. juni. Mange ble da flyttet til nye akuttmottak for å vente på å få innvilget kommunal bosetting, men vi tok også avskjed med mange som ble sendt til forskjellige kommuner, blant annet nord til Alta og Vadsø. Frivillige og regionleder har besøkt bosatte flyktninger, og noen har dessverre lite møblement i boligene så mange har behov for transport og hjelp fra naboer for både transport og gjerne gjenbruksvarer som kjøkkenutstyr.
Ukrainerne ville gi frivillige på KIAs språkkafé et avskjedsmåltid, som Bergens Tidende laget sak om, og det var nydelig å få servert den ukrainske retten varenyky av poteter. Etter at det nærmeste akuttmottaket stengte var det mindre oppmøte, så etter hvert har KIA Vest prioritert besøk, donasjoner og norskundervisning til Det ukrainske støttesenteret.
Det har vært inspirerende å møte mange som ville bidra for å hjelpe ukrainske flyktninger. Med bemanningsmangel på både mottak og i kommuner for å ta imot mange som kom på kort tid, var det ekstra viktig å være tilgjengelig den første tiden, men både krigen og behovene vedvarer.
Som den aktive Facebook-siden til KIA Vest viser har mye av arbeidet handlet om å følge opp ukrainske flyktninger etter at krigen brøt ut. Likevel har de eksisterende prosjektene fortsatt, og det har vært flott når vennskap blir etablert mellom ukrainere og andre flyktninger. Det har vært vanskelig for mange flyktninger å oppleve at en blir behandlet annerledes avhengig av hvor en kommer fra - ukrainere har fått ekstra rask behandlingstid og blant annet gratis kollektivtransport den første tiden i Norge. Likevel opplever vi at når en kommer sammen får en større forståelse for den andres situasjon, og det er godt når flyktninger fra andre land har bidratt på språkkafé for å lære ukrainske flyktninger norsk.
Når krigen kommer nært er det lettere å få forståelse for hvor brutalt det er å måtte flykte for livet, men vi får håpe at krigen i Ukraina gir en bedre forståelse for flyktninger som blir tvunget til å forlate land lengre fra oss også.
Flesteparten av ukrainere snakker lite eller ingenting engelsk, så kommunikasjon er en utfordring. Applikasjonen Google Oversetter har vist seg å være et godt hjelpemiddel. Likevel kommer en langt med et smil, og ukrainere setter stor pris på om nordmenn også lærer seg ukrainske hilsener som privit for å si hei, jak spravi for å spørre hvordan det går, dobri betyr bra og djakuju betyr takk.
De aller fleste ukrainere kan russisk, men mange uttrykker at det har blitt vanskelig å bruke russisk i dagens situasjon. Imponerende mange klarer likevel å skifte fokuset fra krigen, ved å fokusere på å lære seg norsk og se framover i et nytt land.
Jeg begynte som frivillig i KIA når krigen begynte, og det har vært veldig meningsfullt å møte mange som plutselig måtte flykte for livet. Som sykepleier er jeg vant til å behandle og lindre, og minnes blant annet Natalia jeg kommuniserte med via Google Oversetter. Via det etablerte vi vennskap med tillit, og hun uttrykte uro for hjemlandet sitt. På språkkafé fikk hun et møtested til å dele sin bekymring og bli møtt med forståelse, forteller den frivillige medarbeideren Aurora Reyes.
Flere ukrainere ønsker naturlig nok å reise tilbake, og mange føler de må det for å se til familie som ikke har klart å flykte, men mange forteller at deres egen familie sier de bare må holde seg borte for egen sikkerhet. Derfor vil mange ha seg jobb så de kan sende støtte til hjemlandet, så det er viktig med god integrering og at bedrifter ser ressursene i de mange mennesker som har kommet til landet.
I høst vil KIA Norge drive arbeid for ukrainere i mange deler av landet, og får støtte til prosjekter fra IMDi. For regionen Vest sin del blir det drevet Sosiale møtesteder for fellesskap og språktrening to dager i uken i både Kvam og Bergen kommune, med spesielt fokus på å bistå ukrainske flyktninger, men hvor både frivillige og andre med behov for bedre språkkunnskaper også er hjertelig velkomne. Norsktalende ukrainere blir med som prosjektmedarbeidere i både Norheimsund og i Bergen, og med språkkunnskapene blir de store ressurser i dagens situasjon. For det norske språket er en nøkkel til å bli del av samfunnet, så vi vil gjøre vårt beste til å inkludere ukrainere i det norske samfunnet fremover og gi de noe annet å tenke på til de forhåpentligvis kan reise tilbake til et fredelig Ukraina og bygge opp igjen landet.