Jeg landet på Fleshavn lufthavn i det vakreste vårvær denne marsdagen - heading for KIA vest - Dreggsallmenningen 20.
Bybanen stod klar for å bringe meg inn til sentrum.
Plutselig var jeg bare der - og like plutselig var jeg en del av en gjeng rundt et langt langbord hvor vi delte et måltid. Småsnakk og latter.
Samtalene gikk på kryss og tvers etter at vi hadde hatt en hilserunde.
Varme måltider serveres i KIAs lokaler hver mandag og onsdag fra klokken 16, forteller Hallgeir Berge leder av KIA Vest. Han fortalte videre at det er frivillige Solveig som handler inn til middagene, og flere deltakere bidrar med glede i både matlaging og oppvask.
Denne dagen var det påfyll - samfunnskunnskap - ved Hallgeir, som blant annet gav oversikt over det stadig voksende antall flyktninger som kommer til Norge. Vi ble kjent med hvilke land de største gruppene kommer fra, nordmenns holdninger til integrering og mangfold og innvandreres tilknytning til arbeidslivet og valgdeltakelse. Han viste også et lysark som viste et stort samarbeidsnettverk blant mange ulike aktører, som alle ønsker å kunne gi en bedre hverdag for personer med innvandrerbakgrunn og møteplasser hvor ulike mennesker kan møtes for en kveld - øke sitt nettverk og påbegynne vennskap.
Siden det er valgår - ble det også en liten runde om vårt politiske system og litt om du ulike partier. Flyktningene gav utrykk for at de ønsker valgomater på sitt eget morsmål - det vil gjøre dem bedre i stand til å forstå og dermed avgi sin stemme.
Vi ble også fortalt at nordmenn i større grad enn tidligere, ser på innvandring med langt mere positive øyne og at Norge er en trygg havn for mennesker på flukt.
Det er gledelig i en tid, hvor vi i likhet med mange andre land tar imot langt flere flyktninger enn på lenge. Det har nok også en sammenheng med at integreringen i Norge går i riktig retning. Jeg merket meg spesielt at blant flyktningene som satt rundt bordet var de stort sett fornøyd med hvordan myndighetene behandler dem og kvaliteten på tjenestene som blir gitt. De fleste har også en fast kontaktperson i NAV systemet, som er av stor verdi.
Så langt - mye positivt - men så stilte jeg gruppen spørsmålet; Hvor trykker skoen?
Da ble det engasjement. Mange fortalte om lange perioder i limbo - en av gjestene den onsdagen er en kvinne, som har bodd på seks ulike asylmottak i løpet av en 10 års periode.
Hun hadde ikke reisedokumenter da hun søkte asyl - og det ble mange krevende år for henne og hennes lille barn. Stadig skifte av mottak på mange steder i landet. Ingen tilbud om norskopplæring og lange innholdsløse dager. Det var derfor godt å glede seg med henne, når hun fortalte meg at Bergen kommune hadde ordnet med en fin leilighet til henne og barnet, som hun fikk tildelt etter at utlendingsmyndighetene hadde innvilget henne opphold på humanitært grunnlag. Nå er hun klar for nye steg og hun er allerede godt i gang.
En annen fortalte hvordan hvor vanskelig det var i den perioden før kone og barn kunne komme til Norge.
Deres klare ønske er å komme i jobb, få norske venner og større tilknytning til det norske samfunn.
Jeg fortalte dem kort om Broen til Arbeid - og de hadde mange spørsmål.
Vi må være deres medvandrere mot oppkobling til arbeidslivet sammen med NAV og andre.
Det var en sjelden god stund og det gav inspirasjon til å jobbe enda mer målrettet i å hjelpe innvandrere og flyktninger inn i arbeid, gjennom våre nettverk og kjente.
Det er i arbeidslivet selve integreringen skjer - men vi trenger også en tilknytning og en tilhørighet i et eller flere fellesskap.
En delt glede ------ er en dobbel glede.
Jeg gleder meg allerede til å dra tilbake til Bergen.
Heia - KIA vest og Bergen
Vennlig hilsen
Siri
